Welcome to the Rockies!

Sunshine Village i Rocky Mountains

Endelig kom vi oss av gårde på skitur! Vi var 12 studenter og tre leiebiler som tok den 5-6 timer lange turen vestover til Banff i Rocky Mountains. Med strålende sol fikk vi prøvd ut løypene i Sunshine Village.

Lunsj i bakken. For noen var dette første skitur noensinne. 

Etter dagen i bakken, dro vi til en «hot spring» i nærheten. Opp av fjellet siver det nemlig vann i boblebad-temperatur. En liten tur innom et renseanlegg senere, renner noe av vannet ut i dette utendørsbassenget. Flott for oss.

Ut på byen i Banff

Det er veldig lurt å henge sammen med andre internasjonale studenter. Stort sett hver eneste uke er det noe å markere. I Banff var det australske Ruth som ga oss en grunn til å feire. 26. januar er nemlig Australias nasjonaldag. Jubelen i taket, i dag er det nemlig 225 år siden Australia ble kolonisert av britene. Hurra!

Vi går en tur på elv. Så tar vi et bilde. Slik ble det.

Kjøpesenter for penga
Og ellers har jeg kommet meg ut en tur til Edmontons største attraksjon, West Edmonton Mall. Som jeg nevnte i forrige innlegg, var dette verdens største kjøpesenter inntil i 2004. Men selv om andre sentre har overtatt stafettpinnen som verdens største, er det liten grunn til å henge med leppa for edmontonianerne. Med sine rause 570.000 kvadratmeter, har senteret blant annet funnet plass til fornøyelsespark (Galaxyland), badeland, akvarium med sjøløver, hocky-arena, verdens høyeste innendørs strikkhopp, en replikasjon av skuta til Columbus, utesteder, temaområder som Chinatown og en europeisk bouleward, skytebane, treningssenter, golf, bowling, hotell, kinoer, kapell… Ja, kjøpesenterkomiteen tok rett og slett på seg de kreative grønne hattene og hadde idemyldring. Alle forslagene som kom inn ble realisert. Meeeen… For litt siden kom det inn noen nye forslag, så nå er kjøpesenterkomiteen i gang med å bygge nye 30.000 kvadratmeter. Det var da enda godt.

En fullskala kopi av Christopher Columbus’ skute Santa Maria og sjøløveland (skimtes i forgrunnen) må med når man skal bygge verdens største kjøpesenter. 

Vi dro dit først og fremst for å bade og skli i senterets World Waterpark. Det var stor stas, og min definitive favoritt var en sklie som etter en loddrett start gikk i en litt skrå loop. Sklien nederst på rangeringslista mi var en utrolig lang, blå sklie. For å ta igjen for materialbruken i denne endeløse sklia, hadde produsentene spart inn kostnader på andre områder, og det hele var gjort på en ganske fiffig måte: Skjøtene mellom alle «rørleddene», som sklien var satt sammen av, hadde de nemlig ikke giddet å pusse ned. Som tatt ut av en lærebok i økonomi, ble denne ganske ubehagelige pussejobben outsourcet til billigere arbeidskraft, som blant annet ryggen min. Denne sklien tok vi bare én gang.

Noen av skliene i Waterworld: I midten en rosa vannsklie-loop.

Ellers har Internasjonalt hus blant annet klinket til med akedag og canadisk country-line-dans-kurs. Etter å ha terpet inn riktige steg og hoftevrikk, dro vi til Cook County’s Saloon der Edmontons country-fans samles. Her fikk vi godt betalt for kurset, da vi kunne skli inn i rekkene med 200 country-dansende canadiere uten å skille oss altfor mye ut. Vi begynner å bli godt integrerte.

Atter en fadderuke
Jeg skrev litt om fadderuken her i Edmonton i det første innlegget. Lite visste jeg da at det var den helt uoffisielle fadderuken for Internasjonalt hus vi var i gang med. Nå, godt ut i februar, har nemlig universitetet funnet ut at er et passende tidspunkt å fyre i gang den offisielle fadderuken. Så nå har vi hatt nye navneleker, nye faddergrupper og mer gratis pizza. Ingen grunn til å deppe.

Dusker, t-skjorter, skumgummi-fingre og diverse bråkete Golden Bears-effekter ble delt ut over en lav sko. 

Hockey for nybegynnere
Vi har også kommet oss på nok en ishockey-match med Golden Bears. Universitetet hadde denne gang rigget i stand gratis pizza-buffet for alle internasjonale studenter før kampen - for å lokke utlendinger uten hockeyinteresse inn dørene til Clare Drake Arena. I tillegg til mat, delte de ut bøttevis av gratis Golden Bears-effekter for å høyne stemningen. Våre beste menn gikk nok en gang seirende av isen, og de ga seg ikke før resultattavla viste overlegne 6-0. Stemningen var svært god, men noen internasjonale studenter tok mer av enn andre, og dette ble snappet opp av den lokale tv-stasjonen. For svært spesielt interesserte (les: mor og far), så kan det jo kanskje være verdt å titte på filmsnutten (som kommer etter reklamen) under. Den er jo litt søt.

Dette bør DU vite om Edmonton

Også i Edmonton finnes det ting som det er verdt å skrive hjem om. Her kommer facts og funfacts jeg har lært til nå:

– Det finnes ingen rotter i Edmonton.

– Edmonton ble grunnlagt i 1795 som en handelsstasjon for Hudsons Bay Company. Den er i dag Canadas 6. største by og Nord-Amerikas nordligste byområde med mer enn 1 million innbyggere.

– Byen er Canadas oljehovedstad, og det er her mesteparten av den mye omtale oljesanden (som blant annet Statoil utvinner) ender opp.

– Shoppingsenteret West Edmonton Mall var verdens største inntil 2004, og er fremdeles et sted der du med all enkelhet kan gå deg vill og som alle edmontaniere er svært stolte av.

...bare vent til du ser påskeharen
som kom med dette egget.
Foto: Wikimedia Commons

– Dette sklir litt utenfor den geografiske rammen for denne lista, men knappe ti mil øst for Edmonton har man muligheten til å beskue…… hold deg fast…… verdens største påskeegg! Det såkalte Vegreville-egget er hele ni meter på strømpelesten, veier 2,5 tonn og består av 3.500 aluminiumsbiter. Det er vel bare svært trygge velferdssamfunn og skvatt hakkende gale diktatorer som kan sette av penger og tid til sånne prosjekter. Men egget er ordentlig flott!

– Sett bort fra et par hundrelapper man må betale for å registrere seg som student, har alle studenter gratis kollektivtransport og treningssenter (og hockeykamper og masse annet). Slå den du, Blindern!

I denne byen er alle som bærer
trøya til Edmonton Oilers
kjendiser. Om du derimot spiller
fotball er det ingen som kjenner
deg igjen på gata.

– Det som flest nordmenn vet om Edmonton, er at byen huser ishockeylaget Edmonton Oilers, der blant annet hockeylegenden Wayne Gretzky har spilt. Etter noen lunkne sesonger i NHL (National Hockey League), sier de hockeylærde at i år skal alt gå så mye bedre.

– Enda mer kjent for en del nordmenn, er imidlertid Vålerengas habile førstekeeper Lars Hirschfeld, som kommer fra Edmonton. Ikke en sjel i Edmonton har hørt om han – selv om han er Canadas landslagskeeper. Hirschfeld snakker for øvrig 8 språk (engelsk, tysk, fransk, spansk, portugisisk, italiensk, rumensk og norsk. Neida, jeg er ikke misunnelig).

– Dessuten hadde den canadiske landslagsspissen Tosaint Ricketts et kort innhopp på Vålerenga i fjorårssesongen. Samme tralten gjelder også for han: Ricketts kommer fra Edmonton og ingen her har hørt om han heller. I Canada er det nemlig hockey og curling som gjelder.

– Derimot har Vålerengas hockeylag akkurat sikret seg NHL-spilleren Duncan Milroy, som kommer fra – nei, skulle du sett – Edmonton! Han regnes selvfølgelig som en av byens store sønner.

The Great Divide Waterfall.
Foto: Wikimedia Commons

– En av broene som går over elven som slynger seg gjennom Edmonton, har også vært en foss. Ut fra High Level Bridge fosset nemlig The Great Divide Waterfall hver sommer fram til 2009 – da kranen inntil videre ble skrudd igjen av miljøhensyn. Denne litt rare konstruksjonen ble bygget i forbindelse med Albertas 75-årsjubileum i 1980. Det 64 meter høye vannfallet gjorde at The Great Divide Waterfall var 7 meter høyere enn selveste Niagara.

– Selv om det foreløpig har vært en ganske normal norsk vinter, er Edmonton en over snittet kald plass. 26. januar 1972 var temperaturen 48,3 minusgrader. Ikke bare var det kaldt, det blåste også, slik at den effektive temperaturen var -61.
Brrr, der altså.

Utrolig flaks for Haakon Haakonsen at
det var disse karene – og ikke 16 år gamle 
Magnus – som skulle redde ham.
Foto: Wikimedia Commons

– Og litt artig for oss nordmenn, så har Edmonton sitt eget Birkebeinerrenn! Andre lørdag i februar hvert år går mer enn 2.000 skientusiaster ikledd 5,5 kilos ryggsekker den 55 kilometer lange løypa øst i Edmonton. Dette til minne om birkebeinerne og Kong Haakon Haakonsen. Sjarmerende.
For egen del kan jeg styre min begeistring noe: Ettersom jeg som 16-åring la ut på langtur uten noen form for trening og med såpeglatte ski, og endte opp på en helt grei 3. sisteplass i min klasse i det norske Birkebeiner-rennet, har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal bruke andre lørdag i februar på dette.

Så, hva sier du? Frister det med et besøk til Edmonton? Ikke helt?
Nei, nei, synd for deg!