Farvel, Edmonton!

Den siste måneden har jeg brukt på alt annet enn å skrive oppdateringer her, så her kommer noen glimt fra siste delen av oppholdet mitt i Edmonton.

I påsken dro vi til Jasper i Rocky Mountains; en tre timers kjøretur fra Edmonton. Her rakk vi å bli skikkelig solbrente, kjøre masse på ski og gå på tur. Slik så det ut.

Her begynner solbrentheten å snike seg innpå.

Syv hyggelige turdeltakere med god utsikt over området rundt Jasper.

God stemning i vår syv-seters familiebil.

Conny og Maite følger skiltets oppfordring om å gjøre noe av det vanskeligste man kan finne på i en slalombakke, nemlig bedrive «Showoff».

Vi hadde tenkt til å lage bål, men det ble med marschmellows på stekeplata.

Vi feirer bursdag på en utrolig ålreit bar.

Edmontons stolthet

Det drøyde lenge, men jeg kom meg på en av de siste kampene til byens definitivt største stolthet, hockeylaget Edmonton Oilers. De siste to sesongene har ikke helt vært noe å skrive hjem om, da laget har endt opp som nummer 30 av 30 i den nordamerikanske hockeyligaen NHL. Men uansett hvor dårlig laget har spilt, så klarer klubben likevel å fylle opp de 17.000 setene i Rexall Place opptil flere ganger i uka. Hockeyinteressen vil ingen ende ta. Og denne sesongen har man kunnet høre optimistiske toner fra supporterne. I år endte de nemlig opp på 24. plass! Slettes ikke verst. I kampen jeg fikk med meg mot Anaheim Ducks, skårte Oilers allerede etter ett minutt, men måtte likevel tusle tapende av banen etter tre baklengsmål.

Det er rift om billettene til Rexall Place uansett hvordan laget spiller.

Men selv om det ble tap denne gangen, så er det andre ting å glede seg over når man tross alt er med og spiser kirsebær med de store i verdens beste hockeyliga. Arrangementet er det nemlig stil over, bare hør på dette: Om du har vært på hockeykamp før, vet du at alle de utallige gangene spillet blir blåst av så settes det i gang pausemusikk. I Norge og sikkert alle andre plasser i verden er dette bare popmusikk og ferdiginnspilte datalyder. I NHL derimot har de ansatt en egen kar til å spille denne pausemusikken på et keyboard. Her skal arbeidsledigheten ned!

Siden spillerne presterte litt under det jevne, ble dette min yndlingsspiller på Edmonton.

Du er ikke skikkelig supporter før du har en diger skumgummi-hatt formet som en puck.

Savn?

For å oppsummere oppholdet vil jeg bare nevne noen få ting som jeg kommer til å savne og hva jeg kan klare meg uten.

Her er hva jeg ikke kommer til å lengte tilbake til:

- Mynter som er verdt 0 kroner og fem øre.
- At ingenting faktisk koster den prisen du får oppgitt. Tips og skatt skal alltid legges på. Passe sleipt og barnslig.
- Katastrofalt dårlig frokostutvalg. Geitost, makrell i tomat, leverpostei, kaviar, og grovbrød er byttet ut med hyllemeter av peanøttsmør, syltetøy og loff som aldri går ut på dato.
- Sentrum av Edmonton. Er det egentlig noe sentrum, hvor er det i så fall og hva kan man gjøre der? Spørsmålene er mange, og selv Edmontanianerne sliter med å komme med gode grunner for hvorfor du bør ta deg en tur til sentrum. Et kjøpesenter, et kunstmuseum og et rådhus og det er vel i grunn alt. Ingen grunn til begeistring.

Hva kommer jeg til å savne:

- At folk takker bussjåføren for turen. Det er helt topp å si for eksempel «Thank you soooo much» eller på andre måter gi uttrykk for at sjåføren akkurat har gitt deg en stor gave. Se til Edmonton, folkens!
- At kanadiere slutter alle setninger med ordet «eiii». Mye kulere enn «ikke sant».
- Alle som bodde på internasjonalt hus dette halvåret. Dere er en skikkelig kul gjeng og gjorde oppholdet superbra.

Her er stort sett rubbel og bit av Internasjonalt hus samlet til avslutningsfest.

Et godt knippe av de jeg bodde på etasje med. På tampen av året spilte store deler av etasjen inn denne sangen, ganske imponerende til å være en tilfeldig ansamling internasjonale studenter.

Og helt til slutt. Til deg som nokså nesevist tagget «DEADMONTON» på en murvegg like i nærheten for ikke lenge siden: Etter å ha vært en stund i Edmonton føler jeg at jeg med en viss pondus kan heve pekefingeren og si: Du veit ikkje ka du snakka om!

Og etter fullførte studier i Edmonton, tar jeg turen videre til Hawaii. Følg med!