Gjennomsnittslønnen i Vietnam er 200 dollar i måneden, noe som tilsvarer litt over 30 kroner dagen. Til sammenligning har en person med årslønn på 350 000 kroner i Norge nærmere 1000 kroner å rutte med daglig. To forskjellige universer med andre ord. Vietnameseren på sovebussen undret seg over hvordan jeg hadde råd til å reise til andre land. Slik han så det var det to muligheter til å finansiere en slik tur; enten hadde jeg abnormt rike foreldre som sponset meg i huet og ræva ellers så hadde jeg ranet mine foreldre, slekt og venner. Jeg forklarte han ett og annet om Onkel Lånekasse som blar opp sjekkheftet for å hjelpe fattige studenter som oss til å dra på slike turer, og han syntes det var et flott system.
Selv var han elektroingeniør og var blant de fem prosentene som tar en universitetsutdannelse i Vietnam. I tillegg til at Vietnam er et fattig land finnes det ikke noe lånekasse-system. Det blir kun opp til foreldrene om de har råd til å finansiere flere år med skole, noe bare de aller færreste har. Han nevnte i samme slengen at han ikke likte det kommunistiske/sosialistiske ett-parti-styret i Vietnam, men turte ikke å flagge denne meningen overfor andre vietnamesere, da personer med slik oppfatning hadde en merkelig tendens til å forsvinne fra jordens overflate.
Maten i Vietnam er generelt god, men i likhet med menneskene her så er porsjonene bittesmå. Kanskje en sammenheng? Jeg har tydeligvis et ganske høyt næringsinntak hver dag, så på restauranter er jeg blitt pent nødt til å bestille to hovedretter om jeg skal ha noe som helst håp om å bli mett, til overraskelse for enkelte servitører som lurer på hvem jeg bestiller mat til. En annen artig ting med vietnamesiske spisesteder er at de ansatte ofte går ut og handler inn det de trenger for å lage det du har bestilt mens du sitter og venter. Sjarm.
Ellers har vi vært på båttur nok en gang i går. Litt bading, soling, mat, musikk, strand – i det hele tatt relativt god stemning. I dag har vi stort sett ligget på stranden med innslag av massasje og jogging. Rart å tenke på at vi er inne i adventstida. Vi er allerede på etterskudd i våre to adventsplaner; et lappesystem med dagens ord samt å høre på”Jarles jul” fra Kanal 24. Men vi skal nok få det til det. I natt drar vi til Vietnams største by – men likevel ikke hovedstaden – Saigon/Ho Chi Minh.
Jeg har for øvrig levert oppgaven min om japansk arbeidsmentalitet, så tida fram mot jul blir forhåpentligvis kun i kosens tegn.




.



1 kommentar:
På båttur i vietnam er det påbudt med noe på hodet. "Caps har ofte en tilsvarende funksjon som hjelm, og enda bedre enn en vest", har jeg hørt at slagordet lyder i vietnam....
Legg inn en kommentar