Akkurat som i gamle dager

Nå er det på tide å oppdatere bloggen litt. Det var stor stas å entre Øytun-tunet for halvannen uke siden, og det har vært sammenhengende god stemning siden da. Skikjøring hver dag med og uten hund, konsepter som å dra på "kosetur" i - 26 grader, bål, den litt trauste ”korn og melk”-serveringen til kvelds, trange internatstuer, strikking, brettspill og ungdom som generelt er rusa på livet. Jeg har drukket mer kaffe på én uke enn i hele fjor. Kort sagt er jeg tilbake i den bedagelige folkehøyskoletilværelsen. Gjengen som skal til Alaska er kanonbra og supermotivert. Vi har sett bilder og film fra Alaska. Helge Ingstad leses over en lav sko, og vi er godt i gang med planleggingen til Alaska. Klassen har vært på et par dagsturer, en helgetur på Øytuns hytte på Orros og neste uke skal vi på en firedagerstur. Det kan jo ikke bli bedre!

Her er noen bilder fra første biten av Cirkum Polare.

Flere turrapporter fra klassen kan du lese på Cirkum Polare sin hjemmeside (til høyre på siden).


Lærer Lars blir supergira da han finner en grop der noen tiuerer har overnattet, han kravler rundt i sporene og holder stolt fram tiur-bæsj, og vi i den jaktivrige klassen er også ganske gira. Så forteller Lars at tiurene i området er fredet for jakt og med ett senker en stille skuffelse seg over gruppa.

Tore i Alaska-klassen har aldri gått på folkehøyskole, og vi gir han et lynkurs i hvordan man strikker mer eller mindre ubrukelige tøybiter som man kan gi bort i julegave. Etter min mening helt obligatorisk om man har satt av et år til internatliv. I god folkehøyskolestil slo vi hos ned rett ved siden av tørkestativet i gangen, med rosa garn og kaffekoppen i umiddelbar nærhet.


Snøkrystaller klippet ut av A4-ark - et klassisk folkehøyskoleprodukt som man ellers bare kan observere i barnehager.


Søren - en glad danske på tur.


Ikke sint- bare veldig, veldig skuffet.

Vi skulle bare "gå litt på ski" en av dagene, men endte opp med å gå i dyp snø i bratt oppoverbakke uten feller og uten feste. Her er vi på vei ned i dypsnøen. Stein Tore leder an, mens Øyvind prøver å finne fram snorkelen før han absorberes helt av den hvite sjø.


Man trenger ikke være nittitre og et halvt år for å bli fascinert av været. På vei hjem fra Orros prydet noen stilige perlemorsskyer himmelen.

Vi satte ut ståsnører og fisket på hytta, og endte opp med en veltrent lake. Aldri sett eller smakt før for min del. Så den ble høytidelig tilbredet, og denne ferkvannsutgaven av en torsk-ål-mutasjon var en skikkelig vinner i stekepannen.

Vår danske klassekamerat Søren forteller om vårt ståsnøreprosjekt på denne søte måten:
"Fiske-gutterne satte en lille krog i hullet med en lækker frossen reje på. Lækkerier for en norsk fjeld-fisk!"