Tur til Vesterelvdalen, Stabbursdalen og andre folkehøyskoleaktiviteter

Det har blitt litt knapt med skriving fra Cirkum Polare i denne bloggen foreløpig, men jeg prøver å få lagt ut noen bilder. Ikke alle er fra meg. Jeg har knabbet litt fra Eirik og Magne, så takk til dem! (flere kan du se på Øytuns side eller bloggene på linkelista mi til høyre nede på denne siden.)

Siden sist har vi hatt to turer med sammenhengende tommel opp. Først var vi fire dager i Vesterelvdalen og satte ut snarer for å lure en og annen rype opp i stry. Vi har hørt fra Jakt og fiske-klassen her at det er lite rype i Finmark i år. Rypebestanden følger sykluser som går opp og ned, og nå er den visst langt nede i en bølgedal. Vi så ikke så vanvittig mye rype at det gjorde noe, men noe var det da. Min jeger-iver har ligget i ufrivillig dvale siden jeg gikk på Øytun i 2004-05, så jeg tok litt av når det kom til å sette opp rypesnarer. Og min kvantitetsorienterte snareutsetting betalte seg i min første snarefangede rype! Morsomt å se at det funker. Og ettersom det snart er avreise Alaska, bryr vi oss lite om norske rypebestander.

Utover den siste kvelden malte et gnistrende nordlys himmelen i grønt, gult og lilla. Det kom som bestilt og vi la oss til å sove rundt bålet med verdens eldste fyrverkeri som underholdning. Du kan komme trekkende med all den fakta du vil om hvorfor det blir nordlys, fortelle om solvinder og solpartikler som kolliderer med gassene i jordas atmosfære, Norges nordlysforsker Kristian Birkelands oppdagelser, magnetfelt og alt sånn, men det er et snev av magi over dette lyset som jeg ikke trenger en forklaring på. Om du ikke har opplevd nordlys før, er det bare å føre det opp på "100 ting å gjøre før jeg dør"-lista di med den eneste gang!


Yummi!


Et rypefattig år, men likevel tok noen ryper steget inn i de evige jaktmarker under vår tur med snarefangst i Vesterelvdalen.



Vi fikk også fyrt opp et heidundranes flott bål på turen, med dertil hørende snopspising, rypepartering og -steking, vaffellaging i bålet (med det ferdigblandede pålegget kanel og sukker) og utagerende kaffedrikking.
Sett fra en av våre to danskers synsvinkel fremstår denne kaffedrikkingen som et særkulturelt fenomen, og jeg klipper fritt fra bloggen til Søren:

"Nordmændene drikker åbenbart en slags kaffe hvor man bare blander de malede bønner med vand og lader det trække.. Derefter drikker man kaffe med grums og det hele. Enkelte spiser endda grumset. Mums! Men kaffen er stærk og god."



Opp på fjellet på vei til Vesterelvdalen ble det godt med vind. Et stilig skue med en kombinert solopp-og nedgang.

Neste tur for Cirkum Polare-klassen gikk til Stabbursdalen. Jeg var der med Jakt og fiske-klassen for omtrent fem år siden, og da var været såpass hissig at vi holdt på å bli liggende værfast noen dager. Denne gangen gikk sentrale værmeldingsmyndigheter ut med ekstremvarsel og kalte den kommende stormen for Ask. Flott, tenkte vi. Litt vær å bryne seg på er bare bra før Alaska. Men Ask tok aldri helt av, selv om vi startet i 22 minus og en raskt økende vind, så hadde vi tre kurante dager på tur. Mest skitrasking med aktiv kompassbruk og terping på rutiner. Siste natten la vi oss ved siden av en gamme, som vi klemte oss inn i på kvelden. Passe luksus.


Jeg og Eivind viser frem det supertøffe Wilderness Xtreme-tegnet vårt.

Vi vandrer inn i Stabbursdalen med 22 minus, mens årets første solstråler sniker seg over horisonten.


Katrine, Eirik og Solveig har søkt ly i i ei gamme og stemningen er til å ta og føle på.


Et ustrukturert forsøk på tuppekos i Stabbursdalen.

"Dun-disko" etter Arktis-klassens elevkveld.

Eirik mener alvor når han syr fotposer til skiskoene.

Isfiskeutstyret er på plass på Orros. Kaninlue, dunjakke, militærets Anna-bukse samt fotposer. Så veldig mye bedre enn dette får man det ikke.

Da er Alaska-boka komplett! Lars Monsen gikk Alaska på langs sammen med Marit Holm som hadde foredrag her på Øytun. Hundekjører-Marit sa hun hadde lyst til å være med på Alaska-turen vår, men nøyde seg med rable ned i boka mi at hun var misunnelig.