Alt taima og tilrettelagt for Alaska-tur

Vi reiser til Alaska på lørdag morgen, og jeg kom meg hjem fra Alta mandag. I innsjekkingen på Alta flyplass møtte Eirik og jeg frøken Rigid hva bagasjevekt angår, og jeg endte opp med å entre flyet iført noe sånt som fire ullgensere, tre par votter, to luer, to halser, fjellstøvler og en overfylt håndbagasje. Med stahet skal stae autoriteter fordrives. Nå gruer jeg meg litt til amerikanske skrankefolk som sikkert har en formening om at min bagasje er feil pakket og for tung, eller som simpelthen misliker at vi har med medbragt våpen til våpnenes hjemland.

For et par år siden måtte læreren på Cirkum Polare sage av fem centimeter på pulken for å få den med... Det finnes dem som hadde en traumatisk barndom der de falt nede i den store gryta med regelstyrkedrikk, overlevde og seinere har fått jobb på flyplass.

Men nå kan det ikke gå galt, tror jeg. Alt er klappet og klart. Vi har fylt ut skjemaer til den store gullmedaljen, som utreisetillatelse for våpen, innreisetillatelse for våpen, jaktlisens i USA, utreisevisum for meg selv, der jeg har måttet svare oppriktig på om jeg deltok i jødeutryddelsen mellom 1939 og 1945, om jeg har tenkt til å utføre terrorhandlinger i USA og så videre. Nei, nei, nei og nei. Er det noe mer USA lurer på, så får de bare spørre. Melet i min pose er kritthvitt og nyvasket. Jeg er jo bare en gammal turist som skal på tur.

Imens vi prøver å komme oss gjennom den krevende byråkratijungelen mellom Norge og USA, legger jeg ut noen bilder fra siste del av Alta-oppholdet, så får jeg se hvor mye internett-tilgang og blogging det blir i Alaska.

For at ikke de der hjemme skal glemmes, tatoverte vi inn navnet på folk som betyr mye for oss før avreise til Alaska. Her er det modige tårer som holdes igjen når "MOR" blir risset inn over et relativt tøft anker.

Øyvind kommer mest av alt til å savne DJ Kriz fra sin lokale disko.

Vi hadde en fin-flott dag med hundekjøring, hvor vi kjørte spann og lagde en superlight-versjon av sjekkpunktet vi skal lage i Takotna. Vi skal nemlig være frivillige under verdens lengste og mest prestisjetunge hundeløp Iditarod.

Tore og Søren har hundetekke.

Topptur for å lære litt om skred med et eksklusivt glimt av januarsol.