Arild med en korpulent og rødlig skjønnhet på godt over kiloen.
Vi er på tampen av vårt Cirkum Polare-halvår, men før vi trer av, har vi nok en friperiode. Denne på norsk jord.
For fem år siden trasket Arild og jeg sammen med resten av Øytun-klassen vår over Laksfjordvidda fra finskegrensa og ut til kysten. En solskinnstur fylt med feite ørreter og røyer, påskestemning, skimarsj og mye snop. I ettertid har denne turen hjemsøkt mang en dagdrøm, og et ønske om atter en gang å ture rundt i samme terreng har ligget og ulmet. Tydeligvis har Arild ruget på lignende tanker, så her trengtes verken overtalelse eller bestikkelser. Planen ga seg selv: God stemning, god tid og overflod av verdens beste fisk. Det kunne ikke gå galt. Med på turen fikk vi også Øyvind og Stein Tore som i siste liten droppet en Pasvik-tur til fordel for isfisking.
Vårt liv i en sky
En taxi-tur, tre bussbytter og én mils haiking med fire pulker, ski, isbor, telt, bager og store sekker er hva som krevdes for å komme oss til vårt isfiskemekka. Men er man ivrig og rusa på livet, går det så greit som bare det. De første dagene var det total påskeværsdominans. Men etter å ha flytta oss litt opp i høyden kom en vanntett tåkesky. Flere finnmarkinger vi har snakket med, omtaler været i denne mai-måneden som en av de beste i manns minne. Men inne i vår Donald Duck-aktige sky var det vanskelig å få øye på finværet som dominerte resten av fylket. Sikt på bare noen meter gjorde det uansvarlig å forflytte seg til andre vann innover vidda, og vi ble liggende der til partydagen 16. mai. Da letta det plutselig og slik holdt det seg.
Den nasjonale festdagen 16. mai gikk ikke upåaktet hen. Vi hadde båret med oss en hel halvliter hver og feiret finværets tilbakekomst.
Is og fisking
Dermed møtte vi 17. mai i solskinn, med husholdningssaft-is i koppen og popkorn på primusen. Men uansett vær og datoer holdt vi et godt trøkk om fiskinga. Røyer og ørreter i alle vektklasser endte opp fresende i panna med solide mengder smør og toppet med rikelige dæsjer sitronpepper. I de lyse vårnettene, som knapt kan kalles netter, hørte og så vi godt med kaklende ryper, mens majestetiske ørner og måker hadde restefest med våre fiskeetterlatenskaper. Flokker av reinsdyr på vandring nordover var rundt oss på alle bauger og kanter, og tett i hæla på noen av simlene kunne vi se nyfødte kalver.
Det blir ikke mye bedre!
Vi tar en dagstur og tester ut nye vann.
Stor stemning i teltet da Stein Tore drar opp sin turoverraskelse.
Mens sola stod høyere og høyere på himmelen tiltok rypekurtiseringen og dertil hørende rype-kakling i styrke. Rypa er i ferd med å få på seg sommerantrekket. Steggen (hann-rypa, til høyre) gjør seg til så godt han kan.
Som alltid er kongefamilien med for å pryde doveggen. Ekstra staselig var det på 17. mai da et dobesøk føltes som å stå ringside på Karl Johans gate og gløtte opp på Hans Majestets Kongelige Slott.
Rusa på røye.
Første morgningen hang en strøken ørret på et av ståsnørene mine. Vi hadde i overflod med fisk fra dag 1.
Vi er på tampen av vårt Cirkum Polare-halvår, men før vi trer av, har vi nok en friperiode. Denne på norsk jord.
For fem år siden trasket Arild og jeg sammen med resten av Øytun-klassen vår over Laksfjordvidda fra finskegrensa og ut til kysten. En solskinnstur fylt med feite ørreter og røyer, påskestemning, skimarsj og mye snop. I ettertid har denne turen hjemsøkt mang en dagdrøm, og et ønske om atter en gang å ture rundt i samme terreng har ligget og ulmet. Tydeligvis har Arild ruget på lignende tanker, så her trengtes verken overtalelse eller bestikkelser. Planen ga seg selv: God stemning, god tid og overflod av verdens beste fisk. Det kunne ikke gå galt. Med på turen fikk vi også Øyvind og Stein Tore som i siste liten droppet en Pasvik-tur til fordel for isfisking.
Vårt liv i en sky
En taxi-tur, tre bussbytter og én mils haiking med fire pulker, ski, isbor, telt, bager og store sekker er hva som krevdes for å komme oss til vårt isfiskemekka. Men er man ivrig og rusa på livet, går det så greit som bare det. De første dagene var det total påskeværsdominans. Men etter å ha flytta oss litt opp i høyden kom en vanntett tåkesky. Flere finnmarkinger vi har snakket med, omtaler været i denne mai-måneden som en av de beste i manns minne. Men inne i vår Donald Duck-aktige sky var det vanskelig å få øye på finværet som dominerte resten av fylket. Sikt på bare noen meter gjorde det uansvarlig å forflytte seg til andre vann innover vidda, og vi ble liggende der til partydagen 16. mai. Da letta det plutselig og slik holdt det seg.
Den nasjonale festdagen 16. mai gikk ikke upåaktet hen. Vi hadde båret med oss en hel halvliter hver og feiret finværets tilbakekomst.
Is og fisking
Dermed møtte vi 17. mai i solskinn, med husholdningssaft-is i koppen og popkorn på primusen. Men uansett vær og datoer holdt vi et godt trøkk om fiskinga. Røyer og ørreter i alle vektklasser endte opp fresende i panna med solide mengder smør og toppet med rikelige dæsjer sitronpepper. I de lyse vårnettene, som knapt kan kalles netter, hørte og så vi godt med kaklende ryper, mens majestetiske ørner og måker hadde restefest med våre fiskeetterlatenskaper. Flokker av reinsdyr på vandring nordover var rundt oss på alle bauger og kanter, og tett i hæla på noen av simlene kunne vi se nyfødte kalver.
Det blir ikke mye bedre!
Vi tar en dagstur og tester ut nye vann.
Stor stemning i teltet da Stein Tore drar opp sin turoverraskelse.
Mens sola stod høyere og høyere på himmelen tiltok rypekurtiseringen og dertil hørende rype-kakling i styrke. Rypa er i ferd med å få på seg sommerantrekket. Steggen (hann-rypa, til høyre) gjør seg til så godt han kan.
Som alltid er kongefamilien med for å pryde doveggen. Ekstra staselig var det på 17. mai da et dobesøk føltes som å stå ringside på Karl Johans gate og gløtte opp på Hans Majestets Kongelige Slott.
Rusa på røye.
Sikten var ikke mange meterne inne i vår svært lokale tåkesky.
Spesielt mye bedre blir det jo ikke. Dette er min kopp te!
Første morgningen hang en strøken ørret på et av ståsnørene mine. Vi hadde i overflod med fisk fra dag 1.
Været på 17. mai var ingenting annet enn perfekt. Det ble feiring med is, popcorn, flagg, toggåing og en hel del fisking.
Det er bare å innrømme at skisesongen er på hell. Her bærer det over store mose- og lyngpartier med klister under skiene.
Skjei og maggot (små levende larver) på kroken er en vinner blant røyer. 9 av 10 røyer sier de elsker eller liker maggot svært godt.
Det er bare å innrømme at skisesongen er på hell. Her bærer det over store mose- og lyngpartier med klister under skiene.
Skjei og maggot (små levende larver) på kroken er en vinner blant røyer. 9 av 10 røyer sier de elsker eller liker maggot svært godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar