Kambodsjas fortid

Det er mye som kan sies om Kambodsja. For oss nordmenn kan det være artig å finne ut av at Nattønskes kjenningsmelodi ”Vårsøg” viser seg som en stor hit i landet. Men det er andre landeplager som har satt dypere spor i landet til det khmerske folkeslaget.

Kambodsja har en blodig fortid som de langt fra har klart å kvitte seg med. Vi skal ikke mer enn rundt 10 år tilbake for å finne siste rest av folkemordet som er ganske umulig å forstå.
Pol Pots Røde Khmer tok makten fra 1975 til 1979. Det var strengt tatt 4 år for mye. På
denne tiden klarte han å utrydde en fjerdedel (1.7 mill) av sin egen befolkning gjennom det som er kjent som folkemordet i Kambodsja. Pol Pots maoistiske styresett er noe av det sykeste verden har sett. Over natta forandret denne kommunistiske gjengen Kambodsja til et slaveland. De forandret rett og slett tidsregningen til år null og ingen hadde noen som helst rettigheter. Alle ble kommandert til å arbeide uten lønn og den minste form for motstand ble straffet med døden. Sovnet du på jobb ble du drept. Drept ble du kanskje uansett. Folk med kunnskap var farlig og kunne du lese var du så godt som død. Som Røde Khmer forklarte det: Alt sykt må skjæres bort. Den beryktede torturleieren S-21 i hovedstaden Phnom Penh ble et symbol på all grusomheten som oppstod. Av alle ting så ble byene nærmest rensket for mennesker. Nå skulle alle bo på landet og dyrke jorda og i god kommuniststil skulle ingen eie noe som helst, det gjaldt tydeligvis også menneskerettigheter.

Pol Pots, som i sin ungdomstid ikke brydde seg om politikk og som vennene mente ikke kunne gjøre en flue fortred, hadde forvandlet seg til en av tidenes verste tyranner og satte i gang dødsmarsjer. Han klarte til og med å få et eget ord i ordboka som omfatter det å systematisk drepe sitt eget folk (auto genocide). Gjennom historien har mange herskere satt i gang enorme utrydningsprosesser. Men sannsynligvis aldri før hadde en leder gjort det mot sitt eget folk – naturlig nok. Selv om Røde Khmer mistet makten i 1979, hadde Pol Pot så mye innflytelse i landet at han var den reelle lederen helt fram til 1997, før han døde i 1998. Hundretusener døde i flere blodige kamper på 1990-tallet. Og trist nok hadde han ikke hatt denne innflytelsen uten USA sin hjelp. Pol Pots Røde Khmer var nemlig en fiende av USA sin fiende (Vietnam), og derfor ble han backet opp med ressurser fra statene. Ingen av Røde Khmers ledere har enda blitt dømt for det de har gjort. Men flere sitter likevel i fengsel. Til neste år skal de fengslede lederne til pers, for en domstol som mulig blir finansiert av – hold dere fast – USA.

Hovedstaden Phnom Penh har forandret seg mye siden Pol Pot ledet landet. Her er en liten del av den velstelte residensen til kongen.

Ei litta rapport fra Kambodsja

Vi har kommet oss over til Kambodsja. Vi kom til Phnom Penh, der vi var to små dager.
Vi dro på en av de dyreste restaurantene i Phnom Phen som har fått plass under Splurge-spalten (sløsing) i vår faste reisebok Lonely Planet. Vi måtte ut med nesten femti kroner for mat og drikke. Au-da. En skikkelig budsjettkiller. Dagen etter fikk vi sett på det overdådige slottet til kongen i landet. Ganske så fint faktisk. Ellers tittet vi litt på apene og elefantene som sedvanlig tuslet rundt i byen, og tittet innom et marked som blant annet solgte levende høner i bunter. Litt kjipt at tidsbudsjettet vårt er så stramt som det er og at vi ikke får slått oss ned ordentlig noen steder. Men vi får i hvert fall sett en hel del, og vi har det hyggelig i samme slengen, så da skal man ikke klage.

Fra Phnom Penh tok vi buss (og ikke den altfor dyre båten) opp til Siem Reap, som har verdens største tempelområdet i sin bakgård. Dette fantastiske området som heter Angkor. Vi sto opp lenge før sola stod opp, for nettopp å se sola stå opp fra disse ruinene. Vi leide to tuk-tuker som kjørte oss rundt hele dagen for småpenger. Disse søte tuk-tukene er sannsynligvis indiskinspirerte framkomstmidler der en vogn blir festet til en moped eller scooter og har en toppfart på kanskje 25 kilometer i timen. Bedagelig, koselig og billig transport.

Det relativt kjente Angkor Wat ved soloppgang. God stemning.

Morgenvask i Angkor Wat-ruinene.

Mange av ruinene holder paa med en evig brytekamp mot naturen. I disse ruinene ble mye av filmen Tomb Raider spilt inn.

Turister paa tur foran den enorme muren som rammer inn den gamle bykjernen av Angkor. Den er seks meter i bredden og har sannsynligvis krevd en og annen arbeidsøkt.

Klassisk situasjon i Kambodjsa. Kjørende rundt i tuk-tuker med masse barn rundt som skal selge masse rart.

Selv om vi stod opp halv fem var vi ikke alene under soloppgangen ved Angkor Wat - tempelet.

Kjetil hadde med ett en følelse at noen stirret på han...

Happy Herbs pizza florerer i Siem Reap. Det skulle vaere mulig å gjette seg til hva slags vekster som gjør deg så glad. Streite som vi er stod vi over maten her.

Her kan du kjøpe kaklende høner buntvis.

Her skal det lastes. Med en person paa toppen kjører denne todelte lastebilen med dopapir

til den store sølvmedaljen. Med saa mye dopapir er det rart at ikke et eneste offentlig toalett i landet tilbyr papir...

I Kambodsja spiser de alt. Gresshopper, biller, ikke en gang fantasien stopper dem.