Om du snakker med en japaner og du ikke forstår hva han sier betyr det ikke nødvendigvis at han snakker på japansk. Japanernes engelsk er en aldri så liten kode å knekke, og jeg tenkte jeg skulle gi dere et aldri så lite innføringskurs i hva man må huske på i tolkningen av japanernes engelsk, som for øvrig setter mine egne språkkunnskaper i et meget flatterende lys. Japanere, og asiatere generelt sier ikke L. Alle L'er blir derfor byttet ut med bokstaven R. Dersom en japaner er overasket over noe du sier, utbryter han ”Rearry?” istedenfor ”really?”. Samtidig forsvinner en hel del F’er på et merkelig vis. Men japanere kan fremdeles si F, som i ordet football, som en jeg pratet med slo fast at skulle uttales "efteball". Japanere putter inn vokaler her og der, og for eksempel navnet mitt, Magnus, forandret seg til Magunus på regningen på det ene hotellet vi bodde på. U’er skifter seg fort til A’er, mens tallet thousand heter taudern i Japan.
Det er mye mer som kunne blitt lagt til i avsnittet over, men generelt sett kan man slå fast at bare de færreste japanere liker å snakke engelsk. Kroppsspråket til japanere er også ganske snålt. Det er en salig blanding av total ydmykhet og underkastelse ved uttallige bukk, nikk og neiing, og en svært militær måte å si enkelte ord på. Da jeg kjøpte et par postkort for et par dager siden sa damen jeg handlet hos takk med påfølgende bukk hele syv ganger før jeg klarte å forlate butikken. Det er mye takk for pengene.
For at dere skal få et inntrykk av hvordan dette høres ut, legger jeg ved et klipp fra dukkefilmen Team America, der Nord-Koreas atombombeglade ansikt utad, Kim Jong Il, synger om at han er ensom. Sangen heter "I'm so ronery", som da oversatt til normal engelsk blir "I'm so lonely". Han er riktignok ikke japaner, men engelsken er ganske så søt og lik.
Japan har sin egen vri på det meste, sunglasses er intet unntak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar