Adios New Zealand og Chewy

Fra Greymouth på vestkysten av sørøya på New Zealand, turet vi østover i retning Christchurch. Vi overnattet på en random sidevei. Dagen etter (for øvrig min 22. årsdag) gikk med til å komme seg til Christchurch. Dette var siste kvelden og det hele ble feiret med en bedre middag bestående av lam og lokal fisk. Dagen etter leverte vi fra oss campingbilen Chewy, trist, den ble en kjær følgesvenn.

Nå sitter jeg passe trøtt som en strømpe på en flyplass i Kuala Lumpur. Ettersom vi har tatt oss god tid mellom hvert av de tre flyene vi bruker for å komme oss fra Christchurch i New Zealand til Hanoi i Vietnam, betyr det at denne etappen tar langt over et døgn. Innom Brisbane i Australia og Kuala Lumpur i Malaysia. Det blir spennende og også varmere å komme til Hanoi. Vi fire ser også fram til at det generelle prisnivået går alvorlig nedover, noe som gjør seg fint for halvsprukne budsjetter. At den amerikanske dollaren – som brukes mye i Vietnam – tilnærmet aldri har stått svakere i forhold til vår egen norske krone, gir oss også litt mer albuerom.

Trøtt gjeng i en fresh bil. Stille morgen og photo-session på en eng vi overnattet på mellom Te Anau og Queenstown. Legg merke til at Kjetil og jeg har tatt oss bryet med å få på oss campinguniformene våre, mens jentenes navlelange uniformer ligger nedgravd i all bagasjen i førersetet.

Alle likte Chewy, vår kjære campingbil. Selv de lokale papegøyene, som heter kea. Bestanden av disse fjellpapegøyene synker litt, fordi mange bønder dreper dem i troen på at disse små fuglene tar livet av sauer.

Er det mulig å ikke stoppe når slike trivelige skilt dukker opp?

Magisk og disig solnedgang i Haast Beach. Det er fascinerende helt til du merker at det sitter et kobbel av sandfluer i nakken din og benytter seg av deg som sin helt private vandrende bufeet.

Haast-området har for øvrig fått navnet sitt etter en tysk geolog som etter å ha tittet på litt steiner i området fant det for godt å navngi alt av strender, tettsteder og annet som er mulig å gi navn til etter seg selv. Fair type.

Som en ivrig forkjemper for at flippen på dorullen skal vende ut (mot deg), var det med tristesse jeg oppdaget Durollas bruksanvisning for hvordan dorullen skal henge i New Zealand. De kommer rett og slett med noe som kan se ut som en fasit på at flippen skal vende inn mot veggen. Dette er ondskap satt i system og et mørkt kapittel i dorullens historie.