Skulle vi dra en sammenligning til Norges autofil-messe ved bruk av fotballstørrelser, så er Tokyo sin utstilling på størrelse med Barcelona FCs ”Nou Camp”, mens den norske messen holder standarden til Kongsvinger IFs ”Gjemselund”. Det er med andre ord en veldig stor messe som vi ikke kom oss ordentlig igjennom, selv etter mange timers flyktig gange.
Dette er plassen der stort sett bare gutter møtes ettersom de ofte har en tendens til å dele interessen for biler dandert av damer som tilsynelatende er blottet for personlighet. I tillegg viser det seg at de aller fleste personene på en slik messe også deler foto som hobby – først og fremst for å ta bilde av biler og damer. Og kanskje aller helst det siste. En fin gjeng var vi med andre ord. Denne messen som blir arrangert en gang i året og var den 40. i rekken, drar godt over 50 000 besøkende hver dag mens den holder åpent.
Selv med min lavt utviklede interesse for biler og dets tilbehør var dette en kjempemorsom opplevelse. Det var artig å se nye biler, mange spennende demonstrasjoner, konseptbiler som bilselskaper tenker seg å produsere en gang i framtida og masse smiledamer som bare står rett opp og ned på lange rekker med brosjyrer i hånda.
Etter flere vennlige retningsforklaringer under en airbag-test utbryter denne søte japanske damen plutselig: ”Please attack!”. Man gasser opp alt man kan og kræsjer inn i en bil på skjermen som utløser airbager og strammer beltet du har på deg.
Her får jeg ganske så eksklusivt prøve Jaguars siste skrik innen luksusbiler. Dandert med to smiledamer på et podium og en japaner som legger ut om det siste innen dashbord-snacks, har jeg det ganske så bra.
Siri og Kjetil koser seg med det siste innen setekomfort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar