Elvejetboat, sandfluer og huleekspedisjon

Siden sist har vi vært litt i Queenstown, der vi som nevnt kjørt jet båt oppover og nedover elven i Skippers Canyon. Veldig artig og vått. Deretter har vi dratt nordover til Haast Beech, og campet rett ved siden av en kjempeflott strand, der vi overnattet en natt. Da vi ankom ble vi raskt angrepet av en armada av sandfluer som satte sine spor rundt omkring på våre sarte armer og bein. Mye myggdrepingsolje senere hadde vi gjort om bilen vår til en hermetisk lukket sandfluekrigsgrav.

Vi dro videre nordover og overnattet ved en innsjø like utenfor Okitika. Vi fant en veldig fin campingplass, med noen få andre campingvogner. Etter en litt merkelig bråkete natt ble Kjetil og jeg vekket mens vi sov på taket av vår spaceship-bil på omtrent denne måten. ”Hei, unnskyld at vi vekker dere, men bilen deres står akkurat der vi skal filme. Det hadde vært ålreit om dere flytta den. Vi har kaffe, assa.” . Vi stod opp, flytta bilen, fikk våre enkle hvite og lange svarte kaffer, om det er det det heter. Deretter hadde jeg lovt å lage egg og bacon den morgenen, så det ble i det hele tatt en bra frokost. Vi sto mellom pauseområdet til filmteamet og der de filmet inn, og høstet mange sultne blikk. Det var en nederlandsk film, ”Bright Light”, som ble spilt inn. Handlet om nederlandsk immigrasjon på 1950-tallet, så kostymene til skuespillerne var av typen gammeldags.

Vi dro videre og skulle hulerafte (cave rafte) i Greymouth. Det var ikke spesielt mye rafting, utenom noen tuber vi satt på et lite stykke. Men det var veldig spennende å være på hulevandring. Mange trange ganger, lysende ormer (glowworms) i taket og masse artige formasjoner.

Alle får ikke maten samtidig på vårt lille "dør-kjøkken". Ikke alltid like populært å få egg og bacon sist.

Litt rar måte å våkne opp på midt oppi en film, når man aner fred og ingen fare på en rolig campingplass.

Lekker uniform.

På et strikkhoppersted ved Skippers Canyon. Hopping uten strikk...

Vindsveis, småvått og god stemning.

Jet boating oppover elven som munner ut i Queeestown.

Synnøve i en tube som i tillegg til bein og knær var vårt hulefremkomstmiddel.

Kjetil ser ut til å generelt trives vann og mørke.

I Dragons Cave er det en meget smal passasje som heter The rebirth hole. Ikke vanskelig å skjønne hvorfor.

Hehe. Sorry Anni, måtte bare legge det ut.