Just arrived ’Nam!

Etter å ha lirket oss vei gjennom et halvt uendelig skjemavelde med visumsurr, emi- og immigrasjonspapirer har vi endelig nådd Hanoi, Vietnams hovedstad med 3,5 millioner innbyggere. Etter en natt med 13 timer søvn på et australsk hostell i denne byen var flyplassventing og slikt glemt. Må innrømme at vi har ligget litt på etterskudd med research når det gjelder Vietnam, og planene har mildt sagt vært litt ugjennomtenkt, så vi tar litt ting som det kommer. Det eneste vi har bestemt er at vi skal reise fra Hanoi i nord til Saigon/Ho Chi Minh i sør, og at buss skal være framkomstmiddelet. Så har vi også tenkt til å reise ut med båt til Halong Bay som visstnok er et must for å titte, padle og svømme litt.

Det som slår en når man ankommer Vietnam er at der New Zealand kan skryte av å ha mange sauer – i den grad det er noe å skryte av – så har Vietnam mopeder. Trafikken preges av at stort sett alle vietnamesere som har lært å gå har sin egen moped, og førerkort er det visstnok ikke så nøye med. Dette har sine følger; hver dag dør 18 (!) vietnamesere i trafikken. Det skulle være mulig å senke dette tallet noe. Hvis jeg ikke husker helt feil så har Hanoi langt over to millioner mopeder til sine 3,5 millioner innbyggere. Vanlig prosedyre når en vietnameser skal kjøre moped er å tute fra mopeden starter til den er feridg parkert. Det blir i det hele tatt en del tuting når hundre mopeder skal gjennom samme krysset hvert tiende sekund.

En annen ting som som ventet ble en gledelig overraskelse er prisnivået. Her finnes stort sett bare sedler, med et ukjent antall nuller bak seg. Det virker som man går rundt med monopolpenger, og frasen ”Jeg spanderer!” – når middag med drikke koster 30-40 kroner for fire personer - har blitt en mye brukt frase. Myntenheten heter som kjent ”dong”, og humoren vår er ikke mer kostbar enn at vi klarer å moro oss over det.

I går var vi på barbeque her vi bor, stort sett sammen med masse australiere. Øl med tullepriser og hyggelig folk burde ikke være det verste grunnlaget for en bra kveld.

Det eneste skumle er været i Vietnam. Det er har vært store oversvømmelser særlig midt i landet og litt sørover. En australier jeg pratet med i går hadde vasset med vann til halsen og måtte ta båt til andre etasje på hotellet hun bodde. I tillegg var kanskje en syklon på vei inn mot midt-Vietnam… Men, men. Vi er nordmenn som har vært ute en og annen vinternatt før. Og som jeg lærte i militæret; huden er vanntett og klær tørker. Jeg tror vi har mange bra dager fremfor oss.

Mine reisevenner foran en klassisk strømledning. Med et par tusen små ledninger surret i rundt og gjennom hverandre. Litt mer sjel en norske strømledninger.

Som en hardnakket fan av kampsportlegenden Bruce Lee godtet det meg fint å se at den litt mindre kjente, men akk så like Druce Lee hadde lagd mange filmer med forsvinnende like titler som Bruce

Hehe, en fantastisk vask-løsning. Vannet fra springen går rett ned i en bøtte på gulvet – som selvfølgelig er full- slik at alt vannet bare renner ned på det allerede søkkvåte gulvet. IKEA, her har dere noe å lære. Jeg ser for meg at denne vasken skal bære navnet Knut.

Trangt i trafikken i Hanoi