Sayonara Japan

Da har vi omsider forlatt Japan til fordel for Australia. Under oppholdet vårt har vi fått med oss masse spennende. Jeg synes japanere er enda rarere enn jeg trodde før jeg dro til Japan. Også er det så mye trangere om plassen her. Japan har en befolkningstetthet på 336 personer per kvadratkilometer, mens Norge til sammenligning kan vise til stusselige 12. Det har vi fått erfare når vi har stått som sild i tønne på diverse tog i Tokyo. Det er klart det blir trangt på toget, selv om en del avganger går med halvannet minutts mellomrom.

Jeg føler meg som en merkelig blanding av apekatt og popstjerne i Japan. Folk ser rart på nordmenn og av en eller annen merkelig grunn ser de seg nødt til å vinke til deg, med et påfølgende kniseutbrudd dersom man skulle finne på å vinke tilbake. Har aldri hatt følelsen av å være i et så voldsomt mindretall før. Japan er et land med veldig lite innvandring, så vi som tar turen hit blir så absolutt lagt merke til. Jeg legger med litt bilder fra turen.

På handletur i en av Tokyos lugubre gater.

Vi fant "Snoopy town". Kjetil koser seg i butikken som kun består av Snoopy-stæsj.

Ole Andreas, Silje og jeg tester ut kimonoer.

Ellen synes det er mange høye hus i Tokyo.

En grytidlig morgning i Tokyo dro vi og så på Japans største fiskemarked. Auksjoner på tunfisk, mye underlig fisk og norsk laks var noe av hva vi så. Her får en tunfisk gjennomgå.

Vi spiste frokost på cafe briller. Og det er vel få nordmenn som har gått fra denne plassen uten å ha tatt et brillebilde.

En av nettene i Kyoto sov vi på forskjellige gjestehus. Her står vi på terrassen oppe på taket som vel er 1x2 meter stor. Vi sov på matter på gulvet, hadde en dusj som der det knapt var halvannen meter mellom tak og gulv, men samtidig hadde vi trådløst internett. Fin kombinasjon.

Et stort øyeblikk for meg dette her. Etter å ha lært å brette en origami-svane av noen damer i en japansk syklubb, drar jeg fram mitt ultimate japanske partytriks; frosken. Selv om det er den eneste origamifiguren jeg kan, holdt det til å bli dagens helt blant disse japanerne. Da jeg gikk fra stedet satt tre av dem og brettet origamifrosker for harde livet.

Bildet er tatt fra toppen av et av Tokyos høyeste hus. Jeg er litt usikker på hvor mye dette bildet forteller, men poenget er, som jeg tror jeg nevnte under et tidligere blogginnlegg, at Tokyo er en veldig stor by.

Denne fotgjengerovergangen på Shibuya ble verdenskjent etter å ha vært sentral i Hollywood-filmen ”Lost i translation”. På togstasjonen som ligger på dette stedet passerer det to millioner mennesker hver eneste dag.