Skippy og vennene hans

Legger ved en liten ”best of” dyrene jeg har møtt i Australia. Kenguruer og koalaer som er nederst på bildet er obligatorisk å se, men disse har jeg kun møtt på å dyreparker. De andre dyrene har jeg derimot knipset der de hører hjemme. ”Possomen” øverst til venstre er allerede nevnt i innlegget under. Det firfirslelignende dyret til venstre er Australias svar på katter, som jeg knapt har sett her nede. Disse forvokste salamanderne florerer imidlertid overalt, og bærer det fryktinngytende navnet Waterdragons.

På tur i Binna Burra

Og så var tiden klar for å se litt skau. Vi ble busset til Binna Burra, en nasjonalpark med regnskog og masse koselige dyr. Her er det en opplevelsescamp der vi skulle få testet ut samarbeidsevner, balansekunster samt få tid til å ha det gøy. På dagtid drev vi med aktiviteter som inkluderer hjelm, sele, tau og en viss høyde over bakken, som for eksempel rappellering og balansering på liner langt oppe i tretoppene.

Kvelden tilbrakte jeg og noen andre fra klassen sammen med naboteltene, som huset tre australske familier med et kobbel av unger som feiret bursdag. Det ble en noe sær og morsom kveld, der våre nye venner disket opp med ustoppelige mengder australske ganegleder. I tillegg til bursdagskaker og tilbehør fikk vi servert kjeks med ”Vegemite”, en australsk spesialitet. Dette er tydeligvis et lite hjertebarn for australierne og det smaker enkelt og greit pur vondskap. Pålegget minner om litt utvannet kvae og jeg kan ikke tenke meg at dette smaker annet enn heslig uansett tilbehør. Men vi fikk likevel gulpet ned våre obligatoriske smaksprøver av Vegemite. Det samme gjorde en ”possom” som holdt oss med selskap store deler av kvelden hengende opp under taket. Possom er et svart og artig vesen på størrelse med en katt, samtidig som den tydeligvis er en hund etter kjeks med Vegemite.

Vegemite – Den perfekte gave til en uvenn

Denne possomen elsker både kjeks og Vegemite.

Her hopper jeg ut atskillige meter over bakken etter en liten ball som henger i en snor. En helt logisk handling.

Ragnhild er fornøyd med våre vakre telt.

Siri balanserer mens Lene Celine passer på at det ikke skal oppstå noen skader.

Sånn kan det gå…

Når man bor tett opp i andre mennesker med en viss interesse for foto og har utstyret for å sysle med en slik hobby, må det ende slik. Med blitser, stativer og speilreflekskameraer overalt, er det ikke til å unngå at man tar mye bilder. Vi har allerede fått klager fra resepsjonen på grunn av gjentatte dunk over hele hotellet etter ustrakt hopping under en hoppebildeseanse (se hoppebilder lenger ned i bloggen). Siste gren på fototreet vårt har nå blitt dobbeltblitsbilder. Ingrediensene er et stykk godt speilreflekskamera på et stativ, et mørkt rom samt en eller flere personer som beveger seg i tida mellom to blitser blir utløst. Resultatet er at man helt uten fotomanipulering og photoshoptriksing kan være to steder på samme bilde. Små barn, små gleder.

New Zealand og harrybil i boks!

Da var det endelig bestilt. Vi har vært litt frem og tilbake med hvor reisen går videre etter vi har vært i Japan, men nå har Anni, Synnøve, Kjetil og jeg bestilt oss for å ture videre til New Zealand om litt over en måned. Så mellom 10. og 21. november skal vi ha det kjekt på den sørlige av New Zealands to øyer. Og vi skal ikke busse rundt eller ta beina fatt, vi har nemlig bestilt oss verdens mest harry kjøretøy. Og den har allerede rukket å bli vår lille baby. Barnet heter ”Spaceship” og er en bil av typen oransje med sengeplass til fire. To senger i bagasjerommet og to på taket. Av fasiliteter kan det nevnes at den ene sidedøra også er kjøkken, så der skal vi nok få disket opp en rekke kulinariske godbiter. Dvd-spiller med en bøtte filmer, som selvfølgelig og sosialt nok kan byttes med andre som kjører rundt med spaceship-biler. Vi har for øvrig klinket til med full forsikring på bilen, og vi gleder oss til å iføre oss grilldressene og ta fatt på en skikkelig campingtur. Et random surfemagasin i New Zealand understreker overlegenheten til disse sjokkoransje doningene på en fin måte: On road these things kick any sluggish ordinary campers’ ass!

Et lite PS i denne sammenheng er hvem som tipset oss om denne ferieformen. Det var nemlig den svenske damen som jeg dessverre kom til å tro at ikke skjønte norsk under en båttur her nede og som vi derfor ”snakket litt bak ryggen på”, nevnt i et blogginnlegg nedenfor. Hun arbeidet på et reisekontor, og vi møtte henne tilfeldig når vi så etter noen billige flybilletter.

Finnes det noe frekkere framkomstmiddel enn denne bobilen? (Photo: www.spaceships.tv)

Hva skjer i Brisbane?

Livet her i Brisbane har etter hvert kommet inn i en slags rytme. Klassen har kommet mer eller mindre godt i gang med skole og oppgaver, samtidig som vi gjør masse hyggelig sammen og har hatt mange trivelige kvelder på byen i Brisbane. Å bo 22 personer vegg i vegg på et hotell er vanvittig hyggelig og sosialt. Klassen fungerer etter hvert overraskende knirke- og konfliktfritt, - og godt er det

Vi har farta mye rundt omkring. En dag var vi på Dreamworld; en kombinert fornøyelsespark, dyrepark og vannpark. I tillegg til mye karusellkjøring var det veldig artig å komme nært inn på kenguruer som tuslet fritt rundt i en liten del av parken. Også er det så greit når man reiser i flokk til slike steder. Grupperabatt er en fin ting.

En annen dag var jeg og noen i klassen på Surfers Paradise, et småsnobbete sted litt sør for Brisbane langs gullkysten, eller Gold Coast om du vil. Nydelige strender og selv om de lokale mer eller mindre skyr vannet ettersom det fortsatt er vår her nede, boltrer vi oss i vannet som etter norsk målestokk er rekordvarmt.

Og i samme slengen får jeg ikke glemme hvalsafarien vår i regi av skolen ved en plass som heter Tangalooma. Jeg synes det er flott at en klasse fra hvalfangernasjonen Norge drar ned til Australia for å dra på hvalsafari. Jeg har for så vidt aldri sett en hval så det var en spennende opplevelse å komme så nært inn på så store dyr, som prustet og plasket tett inntil båten. Også på denne utflukten fikk vi tid til å nyte en del av denne solskinnsdagen på en særs finkornet strand. Vi har det ganske hardt.

God stemning i Surfers Paradise.

På båtturen ved Tangalooma så vi sikkert 15 knølhval
Det var veldig gøy å endelig få møte Skippy i Dreamworld

Hoppebilder

På turen har det etterhvert gått sport i å ta en solid mengde hoppebilder på ulike steder. Jeg har ikke plass til alle på bloggen, men her er et lite knippe:) På moskeen i Kuala Lumpurs forstad Putrajaya måtte vi dekke oss til med rosa kapper. (Malaysia)

Raymond tar av på Stradbroke Island (Australia).

Fare for å få sand i øynene om man skal sole seg på en tur med denne klassen. (Australia)

På Tangalooma Island. (Australia)

Hva er vel mer naturlig enn å ta et hoppebilde når man spiser pølse av kengurukjøtt?

På hotellrommet vårt i Malaysia var det høyt høyt under taket (Malaysia)

God stemning

Noe av det morsomme med å være i utlandet er å kunne prate om dem man har rundt seg uten at de skjønner at du prater om dem. For eksempel i dag på en båttur med hele klassen prata vi masse om ei ung dame som spurte ”if I did mind” om hun satte seg ved siden av meg. Etter å ha brukt ti minutter på å tulle på norsk om at det selvfølgelig ikke var greit, fordi her skulle jeg egentlig ligget å sole meg, ble det stille en liten stund. Etter å ha sittet ved siden av meg under hele denne seansen uten å fordra en mine, vendte plutselig denne unge damen seg mot meg og spurte: ”Är ni alla norska?”.
Det er i slike pinlige situasjoner man ønsker seg et bittelite sort hull man bare kan gjemme seg nede i. Resten av båtturen brukte jeg på å snakke med denne hyggelige, unge svensken, i et desperat forsøk på å reparere en promille av det dødfødte førsteinntrykket hun må ha fått av meg.

Stradbroke Island - en hard skoledag

I dag bussa vi ut til øya Stradbroke. Vi startet denne solskinnsdagen med plasking i bølger og volleyballspilling på stranden og fortsatte med en utsøkt grillunsj ved stranda med t-boner, kylling og snasent tilbehør. Herlig. Resten av dagen var viet til aboriginere, som har holdt til på denne øya i sannsynligvis godt over 40 000 år. Så vi har både malt egne og kastet bumeranger, snappet opp ett og annet om aboriginere og dansa en rekke aboriginerdanser. Selv om enkelte poster på dagens program, blant annet maling av egne bumeranger, nok også hadde vært en hit i en barnehage, legger ikke det noen demper på stemninga.
Kine har malt seg en tipp-topp bumerang, som det nok kommer til å bli rift om på julaften hos familien Løken Thoreid.

Vårt nye krypinn: Skyline Court

Etter mye att og fram med leting etter en tilfredsstillende plass og bo i Brisbane, kom plutselig et meget godt alternativ opp, som 22 av oss klarte å bli enig om. Det ligger ikke spesielt sentralt, men dette halvt år unge hotellet holder til gjengjeld en overraskende høy standard til en ”gi-bort-pris”. Vi har fordelt oss på fire rom og sånn ser det ut under de mange koselige middagene som diskes opp.

Brisbane - vårt nye hjem

Da har vi altså kommet oss til vår base de neste 6-7 ukene; Brisbane, midt på østkysten av Australia. Som tidligere nevnt er Australia generelt inne i en meget tørr periode, og kraner, dusjer og slikt er merket tydelig med at ”the big drought” er noe alle og enhver må hjelpe til å komme seg gjennom. Uansett så har ikke akkurat vi merket mye til dette de første dagene. Noen skikkelig regndager var hva som møtte oss da vi ankom denne byen med over tre ganger så mange innbyggere som Oslo. Overraskende kaldt var det også med tanke på hva slags klær vi har pakket med oss. Men dette skal nok gå bra. Så gjaldt det bare å finne et sted og bo.



En rundtur rundt i Brisbane.

Shoppinghimmel

Når vi var i Singapore tok vi turen innom Den norske sjømannskirken i byen. Selv om vi ikke har vært alt for mange dager på tur, ble det et hyggelig gjensyn med norske aviser, matvarer og vafler. Vi hadde en guidet tur rundt i Singapore og besøkte et fargerikt hindutempel. Ellers får vi vel innrømme at en god del av tiden gikk med til shopping. For min del ble jeg og noen andre sittende i en kamerabutikk der jeg kjøpte både blits og vidvinkelobjektiv til en meget gunstig pris. Håper å få brukt dette mye det neste halvåret! Prisene i Singapore generelt er bra samtidig som velstandsnivået er høyt. Noe av velstanden kan man takke de 40.000 inderne som jobber i Singapore for noen små kroner dagen. Landet har med andre ord en god vei å gå før det er like bra å bo i for alle, og det spørs vel om de som sitter med pengesekken har et spesielt stort ønske om å fordele ressursene bedre med det første. Gjensynsgleden er stor når Kjetil finner en relativt fersk utgave av VG på sjømannskirken i Singapore.Hinduisttempel i Singapore.

”Ordnung musst sein” i Singapore

Singapore er et rart sted. Det er veldig velutviklet og moderne land som ligger på sørspissen av Malaysia. Selv om Singapore ikke er større enn den norske øya Hitra huser dette lille området like mange innbyggere som hele Norge, og de neste årene skal befolkningen øke med et par millioner. Det har nemlig politikerne bestemt. Samtidig skal landet satse mer på kasinoer og slikt, for det har vist seg å gi klingende mynt i statskassa.

Singapore er stedet for dem som liker regler. Mange og sære regler. Kaster du en tyggis på gata vanker det en noe sur bot på 2000 kroner. Styresmaktene i Singapore har tydeligvis tyggis høyt på hatlista si. Det er faktisk ikke lov til å importere det eller selge denslags i dette miniputtlandet. Det er også mulig å pådra seg bot dersom du krysser gata utenfor en liten avgrensing ved fotgjengerovergangen. Skal du bade i et offentlig badebasseng er du visstnok nødt til å ha en småfrekk og tettsittende badeshorts av hygieniske grunner. Blir du tatt med mer enn 20 gram narkotika, er det naturlig nok dødstraff. Men som en norsk student jeg traff der nede sa: Det blir jo orden på stedet, da.

En annen litt artig ting som Singapore bruker mye tid på er å utrydde myggen. De har en spesiell myggart som kalles ”dengu”. En gang i uka røyklegges hele Singapore for å drepe larvene til denne innsekten. Blir du bitt av dette lille krapylet blir du ganske alvorlig sjuk, og ved gjentatte stikk kan det gå enda verre. Men som sagt skal altså dette lille udyret holdes i sjakk ved å røykes i hjel 52 ganger i året. Ingenting gjøres halvveis i Singapore.

En av mange måter man får opplyst hva slags regler som gjelder i Singapore. Et regelparadis.

Etnisk suppe

Malaysia er etnisk sett en salig blanding. Blant de tre hovedgruppene malayer, kinesere og indere finnes det et drøss av andre ulike etniske grupper. Alle disse gruppene har mikset seg sammen til et lite oversiktelig landskap av språk, kultur og etnisk opprinnelse. Det som virkelig kan skape splittelse i landet er derfor rasisme. På en skole vi besøkte fortalte en av lærerne om akkurat dette og viste til hvordan mediene blir kontrollert i landet. I Norge bedriver mediene egensensur gjennom Vær-varsom-plakaten og Redaktør-plakaten. I Malaysia derimot bestemmer staten hva mediene skal få uttrykke gjennom en rekke mye mer seriøse lover. Om en avis for eksempel skriver at ti malayer drepte ti indere, vanker det bøter eller kanskje til og med miste retten til å gi ut avis for en periode.

Malaysia har flere steder understreket hvor viktig det er at befolkningen føler seg som ett folkeslag og står sammen for at landet skal utvikle seg på best mulig måte. I noe de kaller Mission 2020 har landet satt seg en rekke mål for hvor langt de skal ha kommet på forskjellige områder frem til dette årstallet. Refrenget er uansett at dette bare er mulig gjennom at innbyggerne i Malaysia samarbeider.


Far og sønn feirer Malaysias 50 uavhengige år.

Spøkelsesbyen Putrajaya

Vi avla en visitt på en forstad for Kuala Lumpur som heter Putrajaya. Her skal alt av regjerings- og departementsarbeidere flytte inn om kort tid. I dag huser plassen bare rundt 20-25.000 innbyggere, mens byen om kort tid skal ta i mot en halv million nye innbyggere. Alle disse statsansatte skal samles på samme stedet av praktiske årsaker, og mesteparten av infrastrukturen og bygningene står allerede klare til å ta imot dem. Vi stakk også innom byens store moske. Her måtte vi tildekke oss med noe som mest av alt minnet om rosa konfirmasjonsdrakter, for at ikke de beende muslimene skulle miste fokus. Etter planen skulle vi også ta en liten båttur, men ettersom det ble litt rot med billettene gikk det dessverre ikke. Fritt etter hukommelsen er dette hva vår beinharde statsansatte guide sa til han som hadde ansvaret for billettene: ”If you don’t respect the government symbol, what are you going to respect, I told him. So I fired him”. Tøff type.

Her titter jeg og Kjetil opp på det som tilsvarer vårt regjeringsbygg, mens vi sitter tildekket på byens store moske.

Crab Island - krabber, søppel og morsom mat.

I dag tok vi turen ut til en fiskeøy nærmest bygd på stylter. Crab Island var et veldig spennende besøk. Ved høyvann stikker denne øya knapt over overflaten, men gjennom et omfattende byggeprosjekt med er alle hus løftet opp et par meter fra grunnen. En veldig pen plass, som trass i et veldig lavt prisnivå ikke virker særlig fattig. Øyas søppelløsning er det mer å si om, og flere av oss kalte bare plassen for ”Crap” Island. Her kastes alt søppelet ned på bakken under husene der skabbete hunder, landkrabber og rotter boltrer seg i sitt søppelparadis. I flere av søppelbøttene skottet feite rotter fornøyd opp på deg i det du kasta fra deg diverse etterlatenskaper. Lunsjen var veldig morsom. Naturlig nok var det sjømat som krabbe, blekksprut, fisk og skjell. Men det var bordreglene som gjorde måltidet gøyalt. Her skulle det søles, smattes og slurpes. Skall og kliss skulle legges igjen på bordet, alt annet enn et totalt skittent og tilgriset bord betydde at vi ikke likte maten, og det gjorde vi jo. Så da var det bare å skru ned den mentale alderen til et sted mellom to og fem og slå seg løs!



På dette krabbestedet skulle man vise at man likte maten ved å søle mest mulig å generelt oppføre seg som en treåring. Med andre ord: Ingen plass å søke om sommerjobb som ryddegutt på.
Crab Island ved lavvann. Lite av den opprinnelige øya holder seg tørr når tidevannet kommer.

Lillebror Malaysia

Malaysia har ett forbilde, nemlig USA. Sammenlign det Malaysiske flagget med USA sitt så blir det veldig tydelig. Malaysia er det mest industrialiserte landet i Sørøst-Asia og områdets økonomiske midtpunkt. Dette henger selvfølgelig sammen med tida da Malaysia var en viktig råvareprodusent til britenes kolonisystem. Uansett, så er det mer enn flagget som minner om USA. I Kuala Lumpur har de en enorm fetisj i å bygge skyskrapere. I Malaysia er nok alle disse høyhusene en bevisst strategi for å vise finansielle muskler. For noen år siden kunne byen skryte av å ha verdens høyeste byggverk, gjennom de kjente Petronas tvillingtårnene som har gitt Malaysia mye gratis PR. Blant annet Hollywood-filmen ”Entrapment” bruker disse tvillingtårnene som sin viktigste kulisse. De siste årene har imidlertid et par andre skyskrapene poppet opp, og degradert Malaysias mest kjente bygninger til en tredjeplass blant verdens høyeste hus. Sentrum i Kuala Lumpur er alt annet enn det bilde jeg får i hodet mitt når noen snakker om Sørøst-Asia.

Du kommer ikke unna Kuala Lumpur uten å knipse fotos av Petronas tvillingtårnene, som rager høyest blant alle byens skyskrapere.

Malaysias uavhengighetssang:)

Malaysias offisielle 50 års jubileumssang har gravd seg inn i underbevisstheten og drømmene til vårt reisefølge. Her er gladsangen Malaysiaku gemilang!

Malaysiaku Gemilang!

Den første dagen vi kom til hovedstaden Kuala Lumpur var kvelden da Malaysia skulle feire sine 50 år som selvstendig nasjon, fri fra det britiske koloniveldet. Vi dro derfor ned til Independence square, der et aldri så lite folkehav viftet med flagg og sang både nasjonalsangen og jubileets egen offisielle sang: Malaysiaku Gemilang (se musikkvideoen for dem som er interessert over). Uten noe mer innsikt i sangen eller det malaysiske språket var det tydelig at denne gla-sangen handlet om å være et selvstendig og fritt land. Melodien er selvfølgelig helt umulig å få ut av hodet og det er særlig irriterende når teksten er uforståelig.

Malaysias 17. mai. Det var ihvertfall god stemning, selv om vår guide i Malaysia mente de fleste bare var ute op grunn av stemningen og følte landets 50 uavhengig år var så mye å feire.

På plass i Kuala Lumpur

Litt sviktende tilgang til nettet gjør at postene kommer litt i bolker. Flyturen sørøstover med Malaysia Airlines blomsterdekorerte jumbojet 747 gikk relativt smertefritt. Særlig når en av flyvertene faktisk het Bruce Lee. Vi kom til Malaysia tidlig på torsdagsmorgen, og idet vi landet ønsket kapteinen oss hjertelig velkommen til landet på sin egen sjarmerende måte. Fritt etter hukommelsen hørtes det noe slikt ut: ”Velkommen til Malaysia. Håper du får et fint opphold. Her har vi dødsstraff for dem av dere som måtte ha smuglet med seg narkotika.”

Rent utenom en koffert som ble frastjålet på flyplassen og en buss som kom to timer for sent har turen startet bra.


Ingen sak å sitte et døgn på fly når besetningen disker opp slike utsøkte ganegledere.