I ♥ Vancouver

Vancouver er en fin by

I det kanadiske utdanningssystemet er det et veldig godt konsept kalt «reading week» – som oversatt til norsk ville blitt hetende noe sånt som vinterferie. Og ettersom jeg aldri har vært i Canada før, er det mange uutforskede plasser jeg kunne tenke meg å besøke i løpet av en slik uke. Et lite problem man møter på, er imidlertid at flyprisene innad i Canada ikke er spesielt tilpasset studenter og at avstandene er lange. Vi fant likevel ut at buss til «nabobyen» Vancouver var en topp idé. Drøyt 17 timer med buss – hver vei – var det som krevdes for å komme oss til OL-arrangøren fra vinteren 2010. Væpnet med puter, slække klær og snop gikk bussturen likevel helt fint.

Verdt å nevne fra bussturen var den cirka ni timers strekningen jeg havnet ved siden av en skikkelig kul indisk-kanadisk dame. Fra India-turen min, som også er ganske grundig dekket et annet sted i denne bloggen, lærte jeg at sannsynligvis ingen nasjoner kan måle seg med indernes evne til å drive smalltalk. Og når jeg først hadde noen seige timer å slå i hjel, tenkte jeg at dette var en unik mulighet til å utfordre de regjerende verdensmestrene i skravling til en privatlandskamp. Da vi tuslet av bussen med håndkle over skulderen milevis senere, viste resultattavla 9-9 mellom India og Norge (målt i timer sammenhengende smalltalk). Spennende kamp, en enda mer spennende dame og samtidig gøy å gomle kirsebær med de store i skravle-universet! Og sikkert kjempegøy for alle de andre på bussen.

Vi kom oss uansett fram til Vancouver - en ganske kul by som vi kom oss godt rundt i de dagene vi var der. I motsetning til Edmonton, som gjennom vinteren er stabilt kald og tørr, så er det varmt og vått året rundt i kystbyen Vancouver. Vi slapp unna de verste regnbygene, og at det plutselig var mer enn 20 grader varmere enn i Edmonton, var heller ingen ting å bli grinete for. Blant steder vi stakk innom var byens rimelig store China-town og akvarium:

I Kina har de et litt avslappet forhold til korrekt sitering av kilder. Her er det Barack Obama iført kommunistuniform som blir tillagt det forbilledlig klare sitatet: «Have something to say, then say! Have nothing to say, go home!»

Og i Kina klarer de å oppsummere sin periode under Mao på en relativt virkelighetsnær måte: "Money is not the most important thing. The most important thing is without any money".

Delfinene Hana og Helen var uheldige og satte seg fast i et fiskegarn utenfor Japan. Nå hopper tospannet rundt i akvariet i Vancouver.

Hana og Helen hadde en flott oppvisning, men vår favoritt ble likevel de barske brennmanetene.

Valgets kval

Studentlivet byr på mange vanskelige valg: Skal man ta båt (hold til venstre) eller helikopter (hold til høyre)?

Vel, vi endte med å ta båt over bukta som deler Vancouver i to. Og da vi kom over på den andre siden, med Vancouvers rimelig tøffe bygninger ruvende i horisonten, tenkte vi at her var det bare å finne fram kameraet og ta et gruppebilde. Den gamle kinesiske mannen som tilbød seg å ta bildet, gjorde et noe uvanlig grep i denne situasjonen ved å benytte seg av det velkjente fotografiske hjelpemiddelet froskeperspektiv.

Han fikk i hvert fall med at været var bra i Vancouver denne dagen.

Into the Wild!

Her passet det godt med 140 meter hengebro.

Vi dro også ut til et juv omkranset av broer og turstier, i utkanten av Vancouver. Været var som sagt topp, og vi var klare for frisk luft og vakker natur. Men lite visste vi at denne naturen var av det ekstreme slaget. Skader lurte rundt hver sving og under hver bro. Derfor er det godt vi ble advart.

Heter du ikke Lars Monsen eller Helge Ingstad, bør du seriøst vurdere å snu nå.

Men hvor mange advarsler trenger man egentlig? På noen få meter har de satt opp fem skilt med den samme meldingen, og sånn fortsetter det gjennom resten av parken. For dere som ikke visste det, så er det nemlig slik at ute i naturen kan det være glatt når det er glatt. 

Canada huser brorparten av verdens siste villmark og canadiere flest liker å se på seg selv som tøffe og selvbergede. Så når var det egentlig Canada ble så høyhælt, beinskjør og hjemsøkt av latterlige søksmål at det ble nødvendig å bombardere skogen utenfor Vancouver med advarselsskilt?

Print ut bildet, finn og ring rundt de fem «Slippery when wet!»-skiltene, send inn og vinn FETE premier!

Her diskrimineres ingen. Om du er senil og ikke får med deg skiltene du passerer, så har teamet bak denne parken også tenkt på akkurat DEG.

Ok, greit, jeg har skjønt det nå.

ALLE GODE TING ER TRE: … og ettersom du var på god vei bort til denne mølla for å stikke hånden din inn mellom eikene, så er det godt at parkvesenet er føre var og har rammet inn konstruksjonen med advarselsskilt.

De lover mye i reklamen for Suspension bridge-parken, og jaggu holder de ikke det de lover!

Ok, jeg tar selvkritikk for at det ble for mye fjas og tull i dette innlegget. Jeg prøvde egentlig bare å si at vi hadde en superfin dag.

Vancouver har mye asiatisk innvandring, og et naturlig innslag i bybildet har dermed blitt de japanske pølsebodene som selger «Japadogs». Denne japanske hotdogen finnes i mange varianter, men felles for dem alle er at du ikke aner hva de putter oppå pølsa. Det eneste som er sikkert er at det hele blir toppet med en solid dose sjøgress. Yummi!

I «Gastown» i Vancouver har de funnet ut at det er en god idé å ha en klokke som går på damp. Det første eksemplaret av dampmaskin-klokka ble laget i 1859 da damp fremdeles var sånn passe kult. Men den holder seg bra. 

Vel tilbake i Edmonton våget jeg meg ut på langrenn for første gang siden jeg kom. Min småskadete fot har blitt mye bedre, og når jeg først har drasset med meg langrennsski, så har jeg veldig lyst til å bruke dem. Jeg busset ut til den største og beste skiparken i Edmonton. Og det er vanskelig å sette ord på det, men det var noe som ga meg følelsen av at jeg ikke akkurat var i urørt kanadisk natur.

SOL, SKI, OG INDUSTRI: Å komme seg ut på skitur i Edmonton er ikke så vanskelig – så lenge du synes det er greit å dele parken og lufta med Essos oljeraffineri.