tirsdag 6. april 2010

Langtur i Brooks Range

Vi er tilbake fra en drøy to ukers tur i fjellkjeden Brooks Range. Et fantastisk flott og øde område der horder av caribou (reinsdyr) og ryper planerer snøen mellom majestetiske fjell. Nordlys danset på himmelen, bålfyringsfaktoren var høy, og sola skinte så å si hele tida. Vi hadde nok spist litt vel mye bomber og loganbrød da ruta ble tegnet opp, så klassens mål om å nå en liten plass som heter Coldfoot viste seg å bli litt i slitsomste laget. Etter en litt stressende periode med skitrasking og brøyting med tung pulk hver dag fra sola sto opp til den gikk ned, fant vi ut at vi skulle snu.

Da ble det plutselig tid til jakt og turer, lange kvelder rundt bålet og generelt høye doser med god stemning. De fleste kom seg opp på en fjelltopp og kunne skue utover grisgrendt og vilt landskap. Vi hørte ulvehyl og ulte tilbake, jerv og gaupe ble sett av noen, mens alle fikk sett enorme flokker av ryper og caribou. En av de siste dagene dukket også flere porcupine opp. Dette er et arktisk pinnsvin som tusler rundt mellom fjellene og spiser grantrær. Et utrolig stilig dyr som ble skånet fra haglepatroner.


Jeg endte opp med ti harer. Det ble nok viltmiddager.


Stein Tore med sin første hare.


Rypehimmelen.


Teltene ble sjelden slått opp. Mange av oss la oss rundt bålet om kvelden og ble der til frokosten var inntatt fra soveposen.


Ingen skudd avfyrt...


Jeg gikk en jakttur alene oppover en dalside og plutselig hørte jeg dundring fra den andre siden av en haug, og rett mot meg kom en reinsdyrflokk løpende i et forskremt tempo. De stoppet 50 meter vekk fra meg, i fin skyteavstand, og ble stående og stirre på meg et kvarters tid. Stilig.




Eirik klatrer opp etter en porcupine, et arktisk pinnsvin som gjerne sitter oppe i et grantre.

Porcupine

Bålkos


Topptur i Brooks Range.




God stemning. På turen skjøt jeg 14 ryper. Stas i lange baner.

Eirik og jeg hadde helt fra starten av Cirkum Polare et ønske om at det skulle bli en hel del allsang på turene dette halvåret. Vi prøvde friskt å starte opp et mannskor med blant annet sangklassikere fra Ronja Røverdatter på repertoaret. Tida strakk dessverre ikke til, men jeg fikk snekret sammen noen allsanghefter før avreise til Alaska som vi har dratt fram i gode stunder. Og etter hvert har allsangklassikere som "Sammen for livet", "Jeg kan være en venn" og "Tenke sjæl" vært å høre sent og tidlig. På siste dag av turen i Brooks Range lød det slik under pakkeseansen. Den irske pubsangen Wild Rover blir her framført i ny og vakker drakt. Nyt!:

1 kommentar:

Ola og Kristin sa...

Fantastisk liv i fantastiske omgivelser. Satt stor pris på allsangen akkompagnert av skuddsalver. Lykke til på nye eventyr.