En dans med djevelen

ROCKIN' AROUND: Neida, dette er ikke meg, men et bilde jeg har lånt fra Wikipedia. Derimot er bildet tatt på Kona der jeg også brukte en hel dag på å svømme rundt med djevelrokker. Foto: Wikipedia. 

Enten du bruker snorkel eller fullt dykkerutstyr, er Kona på Hawaiis sørligste øy blant de aller beste plassene å plaske rundt. Og det er stort sett det jeg har brukt dagene på her. På dagtid har jeg og noen andre fra hostellet snorklet blant havskilpadder, koraller og fargemalte fiskestimer. En av dagene dro jeg og en annen på djevelrokkedykking. Vingespennet til de største djevelrokkene som holder til her, er over fem meter. I motsetning til mange andre rokker, har disse verken spisse tenner eller mulighet for spidde deg med halen. Derimot er de enorme, og vi møtte et sted mellom 10 og 20 stykker. Jeg har fremdeles ikke noe undervannskamera, så det eneste bildet jeg tok fra turen var av en av delfinene som møtte oss da vi ankom snorkleplassen vår.

Du holder ikke følge med "spinner dolphins", men du kan komme veldig nær.  

Djevelrokken bruker fangarmene foran til å veive plankton inn i den digre munnen. Foto:Wikipedia

Før solen gikk ned kom jeg over et par digre rokker som jeg svømte rundt med i en liten time mens de kretset både under og rundt meg. Etter solen gikk ned begynte det virkelige showet. Mens noen dykket ned på bunn med lykter, snorklet vi rundt med surfebrett med lyskastere ned mot bunn. Plankton stimlet rundt lyskildene, og ut fra nattemørket svevde djevelrokkene for å slurpe i seg planktonsuppe. Ettersom vi lå ved lyskildene tok rokkene loop etter loop rett under oss. Å flyte i vannoverflaten og bokstavelig talt ligge mage mot mage med en 3-4 meter bred djevelrokke, er vanvittig kult. Og denne Youtube-videoen fra 2006 viser litt hvordan det ser ut:

HAVETS ROCKESTJERNE: Opplyst av lommelykter og lyskastere svever djevelrokkene på Kona kun centimeter fra dykkere og snorklere om natten for å gape over svermer av plankton. Skal du noen gang til Kona, så gå for all del ikke glipp av dette nattshowet!

Hvor grønn er «grønn»?
En annen dag leide jeg og en annen fra hostellet bil og kjørte rundt på sørspissen av Hawaii-øya. Vi tok blant annet turen innom USAs sørligste bar. Og siden jeg allerede har besøkt USAs nordligste truckstopp begynner jeg nå å føle meg fryktelig bereist.

Jeg og newzealandske Lisa dro på strandhopping. For anledningen hadde jeg grønne solbriller.

Blant stedene vi besøkte var den mye omtalte stranden med den «grønne sanden». Lonely Planet snakker varmt om hvor kult det er med grønn sand. Og skiltene på veien lover deg så grønn sand du aldri har sett. Det som møtte oss etter en times vandring var derimot dette:

GRØNN GLEDE? Sanden var både ren og myk, og hadde til en viss grad et gyllent skjær, men er denne sanden grønn? Døm selv!

Det er mange typer turisme. Charterturisme, økoturisme og ekstremturisme, men her vil jeg slå et slag for den ærlige turismen. Den som ikke hauser opp reisemål til noe det ikke er. Den som kaller en spade for en spade. Den typen turisme som gutten i historien om "Keiserens nye klær" sannsynligvis ville dratt på. Vi møtte i hvert fall flere som ikke sverget til denne turisme-tradisjonen. Noen vi snakket med på veien ut til stranden kalte stranden for Heineken-grønn. Og til de som ikke drikker så mye Heineiken-øl. Over til høyre ser du hvilken grønn-farge de snakket om.

SÅNN JA!: Dette var det vi ville se. Men da må du se stranden gjennom en flaske Heineken eller jukse bittelitt i Photoshop.

Grønn eller ikke, stranden var absolutt fin og vi brukte nesten hele dagen her. Og ikke bare rakk vi innom denne stranden, sannelig tok vi også en tur til stranden med den «svarte sanden». Og den var faktisk svart. Her møtte vi nok en gang på havskilpadden, som må være verdens mest avslappede og tilbakelente dyr.

Ikke død, bare veldig veldig avslappet.