Hetere enn i glohaugen

Utenfor Hilo på Hawaiis sørligste øy, kommer man tett på lavaen som holder rundt 1000 grader Celsius.

Jeg har nå flyttet meg over på østsiden av Hawaii Island til en plass kalt Hilo. Byen ligger nærme noen av verdens mest aktive vulkaner. Daglig flyter tonnevis av lava ut i sjøen og fører til at øya – som også går under navnet Big Island – blir større og større for hver dag som går.

På nært hold kan størknet lava glitre i gull og blått.

En jeg møtte på flyet hit fortalte om en sommer på 70-tallet hvor hun og en venninne hadde teltet seg rundt kysten på denne øya. Etter å ha testet utallige strender, fant de sin drømmestrand der de tilbragte en måned. Da hun for et par år siden vendte tilbake for å mimre og slappe av på den samme stranden var alt dekket av lavastein. Øya er levende og endrer seg fra dag til dag. Flere hus er dessuten de siste årene blitt vasket vekk av seigtflytende lava.

MÅNELANDSKAP: Noen uker gammel lava er kveilet, bendet og bøyd.

Vi dro ut til det mest aktive området på ettermiddagen, og var der utover kvelden. Lavaen lager et stilig skue når den renner ut i sjøen skaper en evigvarende røyksopp.

Har du lyst til å få med deg lavaen som renner ut fra Hawaii, har du på ingen måte dårlig tid. Denne strømmen ser ikke ut til å ha noen planer om å stoppe med det første.

Og når man først er på et naturlig smelteverk, er det greit å bruke all denne spillvarmen til noe nyttig. Så hvorfor ikke kokkelere litt?

BIFF A LA LAVA: Vi grillet både biff, pølser og marschmellows over den seigtflytende lavaen. Yummi!

Til topps!

En av de andre dagene leide jeg og noen fra hostellet en bil for å gjøre unna alle de obligatoriske turistattraksjonene rundt Hilo. En selvskreven post var vulkanen Mauna Kea som med sine 4.207 meter er det høyeste punktet på Hawaii. Her er det også et stjerneobservatorium der vi fikk sett alt som rørte seg på himmelhvelvingen denne natten gjennom feite teleskoper. Og fra å tusle rundt i en sviende hete i lava-land noen dager tidligere, var det nå plutselig minusgrader - noe vi visste godt før vi dro. Mine tyske venner Lukas og Alex mente at hettegenser og shorts var tilstrekkelig for å være der oppe en kveld, mens vi møtte på en sjarmerende gruppe japanere som ikke overlot noe til tilfeldighetene:

Søte japanere klare for avmarsj til Nordpolen. Varme klær: Check! Sitrusfargede klær som er lett synlig for hjelpemannskaper: Check! Kvikk Lunsj i den vinrøde veska: Check!