søndag 2. desember 2007

God gang i Hoi An og Nha Trang

Etter småharde senger på nattoget fra Vietnams hovedstad til Hoi An, møtte vi mer eller mindre planlagt Ragnhild, Live og Kine i denne nylig oversvømte byen. De hadde allerede vært i Hoi An noen dager, og anbefalte både hotell og skredder, så vi tuslet litt i den trioens fotspor under vårt opphold i Hoi An. Det ble mye skreddersydde klær og sko i løpet av disse to-tre dagene. Urealistisk lave priser og veldig bra. Vi fikk også tatt oss et par runder rundt i gamlebyen som står på Unescos verdensarv-liste. Fra Hoi An tenkte vi skulle klinke til med et nytt transportmiddel, nemlig sovebuss. Denne turen fra Hoi An til strandbyen Nha Trang tok omtrent 12 timer, og gav i hvert fall ikke meg mange timene med søvn. Vi kapret fire av de fem sengene helt bakerst, den siste inntok en hyggelig vietnameser som kunne gi meg litt Vietnam-facts.

Gjennomsnittslønnen i Vietnam er 200 dollar i måneden, noe som tilsvarer litt over 30 kroner dagen. Til sammenligning har en person med årslønn på 350 000 kroner i Norge nærmere 1000 kroner å rutte med daglig. To forskjellige universer med andre ord. Vietnameseren på sovebussen undret seg over hvordan jeg hadde råd til å reise til andre land. Slik han så det var det to muligheter til å finansiere en slik tur; enten hadde jeg abnormt rike foreldre som sponset meg i huet og ræva ellers så hadde jeg ranet mine foreldre, slekt og venner. Jeg forklarte han ett og annet om Onkel Lånekasse som blar opp sjekkheftet for å hjelpe fattige studenter som oss til å dra på slike turer, og han syntes det var et flott system.

Selv var han elektroingeniør og var blant de fem prosentene som tar en universitetsutdannelse i Vietnam. I tillegg til at Vietnam er et fattig land finnes det ikke noe lånekasse-system. Det blir kun opp til foreldrene om de har råd til å finansiere flere år med skole, noe bare de aller færreste har. Han nevnte i samme slengen at han ikke likte det kommunistiske/sosialistiske ett-parti-styret i Vietnam, men turte ikke å flagge denne meningen overfor andre vietnamesere, da personer med slik oppfatning hadde en merkelig tendens til å forsvinne fra jordens overflate.

Maten i Vietnam er generelt god, men i likhet med menneskene her så er porsjonene bittesmå. Kanskje en sammenheng? Jeg har tydeligvis et ganske høyt næringsinntak hver dag, så på restauranter er jeg blitt pent nødt til å bestille to hovedretter om jeg skal ha noe som helst håp om å bli mett, til overraskelse for enkelte servitører som lurer på hvem jeg bestiller mat til. En annen artig ting med vietnamesiske spisesteder er at de ansatte ofte går ut og handler inn det de trenger for å lage det du har bestilt mens du sitter og venter. Sjarm.

Ellers har vi vært på båttur nok en gang i går. Litt bading, soling, mat, musikk, strand – i det hele tatt relativt god stemning. I dag har vi stort sett ligget på stranden med innslag av massasje og jogging. Rart å tenke på at vi er inne i adventstida. Vi er allerede på etterskudd i våre to adventsplaner; et lappesystem med dagens ord samt å høre på”Jarles jul” fra Kanal 24. Men vi skal nok få det til det. I natt drar vi til Vietnams største by – men likevel ikke hovedstaden – Saigon/Ho Chi Minh.

Jeg har for øvrig levert oppgaven min om japansk arbeidsmentalitet, så tida fram mot jul blir forhåpentligvis kun i kosens tegn.

Ingen bro over elva gjør at alt av mennesker, sykler og mopeder må skvise seg sammen på slike komfortbaserte fremkomstmidler.

Kveldsshopping i Hoi An

Vietnam har et litt annerledes forhold til bygningsarbeid enn oss, og arbeidstilsynet er tilsynelatende ikke-eksisterende. Her står to-tre personer på noen lange tynne bambusstenger hundre meter over bakken uten noe form for sikring. De holdt på der hele dagen, mens de gynget fram og tilbake og bandt fast stengene med noe taustumper.

Synnøve og jeg hopper ut fra taket på båten i Nha Trang for å være med på "the floating bar"
. Og her er altså det fantastiske konseptet "the floating bar". En kar sitter å kaster rundt seg med så mye sur vin og ananas man ville utsette seg selv for. Alkohol og bading er jo som vi vet en flott kombinasjon...

Anni har skrytt mye av sine mange tidligere hårfrisyrer. Denne åttitallslooken bør skrive seg inn i denne gjeve rekken.

Ettermiddag i Hoi An. Etter lange dager i skredderbutikker ble det
litt ruslings.

1 kommentar:

Anonym sa...

På båttur i vietnam er det påbudt med noe på hodet. "Caps har ofte en tilsvarende funksjon som hjelm, og enda bedre enn en vest", har jeg hørt at slagordet lyder i vietnam....