Mat er mat

I Ho Chi Minh spiste vi en ganske interessant lunsj. Kjetil og jeg skulle få i oss litt mat og stakk innom en hyggelig familiedrevet plass. Når vi kom inn var det tydelig at de allerede hadde bestemt hva vi skulle spise. Idet vi fikk menyene bare pekte damen på ”russisk sau”, og som kulturstudenter nikket vi og mumlet ”tja, hvorfor ikke”. Men vi ville ha noe brød til så vi pekte på brød og sa tydelig ”bread”. Da pekte damen uten en mine på ”Fried chips”. Kjetil og jeg er ikke vanskeligere å ha med å gjøre enn at vi bare nikket på det å. Kjetil bestilte seg vann, men da damen kom tilbake hadde hun bare med seg appelsinsaften ”Twister”. (Hvor tar hun det fra?). Sammen med våre ni tynne fried chips fikk vi selvfølgelig servert små, søte skåler med sukker (!?) og ketchupen smakte ikke noe annet enn rips. Et spisested med sjel her altså.

Kjetil syntes det var stas med sukker og rips paa pommes frit'sen.