I’ve been looking for Fasit

Uansett hva du sier om India, vil også det motsatte være riktig.

Sitatet er fritt etter hukommelsen, men det var omtrent noe slikt Indias første statsminister Jawaharlal Nehru sa for mange mange år siden. Siden den gang har sitatet blitt brukt over en svært lav sko og havnet under kategorien India-klisjeer. Grunnen er enkel. Det er kanskje det mest riktige man kan si om India. Å prøve seg på generaliseringer i India blir sjelden noe suksess. Indias ulike religioner sies å være mer forskjellig enn landene i Europa. Indere fra ulike deler av landet har store problemer med å forstå hverandres språk, kultur og tradisjoner. Ofte trenger man ikke ta mer enn times kjøretur for å finne slike forskjeller. De samme høytidene kan feires med vidt forskjellig innhold.

Sier du at India er et land i rivende utvikling er det riktig, få land kan måle seg med Indias vekst de siste årene. Samtidig merker de fleste lite til framgangen i landet. Antall fattige vokser raskere enn antall middelklasseinnvånere, selv om dette tallet også øker raskt.

Sier du at kastesystemet er på vei bort, er det riktig mange plasser. I byene bestemmer for eksempel økonomi i større grad en persons status. Men en liten busstur unna, litt ut på landsbygda, lever kastesystemet fremdeles i beste velgående. Landherrer på landsbygda med kasteidentifikasjonspapirene i orden har livsvarig slavekontrakt på hundrevis av lutfattige lavkastearbeidere. Og selv om det er mye snakk, så blir lite gjort for å forandre dette.

Og sånn er det med det meste, uansett hvor alvorlig eller trivielt det måtte være. Selve symbolet for denne tvetydigheten synes jeg er indernes unike nikkeristing. Det ser ut som dette: Hodet går fra side til side som en vindusvisker samtidig som hodet tiltes rolig opp og ned. Du møter denne nikkeristeingen overalt. Skal du kjøpe en banan eller forklare veien til en rickshawsjåfør møter du den samme merkelige gesten. Og det er frustrerende.

Første uka trodde jeg det betydde et klart nei. Det viste seg å ikke holde mål og neste uke trodde jeg det betydde ja. Så trodde jeg det betydde tja. Nå lar jeg det bare bety det som passer meg best, for jeg tror egentlig ikke inderne selv vet hva dette betyr. Her er noen av forklaringene jeg har fått fra ulike indere.

Inder 1: Det betyr Nei.
Inder 2: Det betyr som regel ja.
Inder 3: Det betyr at de viser deg respekt. Indere besitter en blanding av frykt og redsel overfor vestlige folk, så derfor viser de deg respekt ved å riste slik på hodet.
Inder 4: Det kan bety både ja og nei. Det spørs på ansiktsutrykket.
Inder 5: Det kan egentlig bety alt. Det spørs hvem som snakker, hvem som hører på, hva det snakkes om og hvor i landet du er.

I det hele tatt, en vanntett fasit finnes ikke. Og lettere blir det ikke når indere tydeligvis ikke har kontroll på hva deres egne gester betyr. Etter noen ukers prøving og feiling mener jeg at nikkeristingens minste felles multiplum kan oppsummeres på denne luftige måten:
Ja, jeg registrerer at du sier noe til meg. Jeg forstår noen av ordene, kanskje ikke alle. Mulig jeg tror jeg forstår meningen i det du sier, men jeg er ikke helt sikker. Det er mulig jeg har en mening om det du sier, men jeg gjemmer det bak et forvirrende og frustrerende uttrykk som gjør at du kanskje gir opp å spørre meg mer om det, slik at jeg slipper og flagge denne mulige meningen slik at ingen av oss taper ansikt.